morgenstund har gull i munn

om å finne tilbake til seg selv, èn morgen om gangen

Fra kaos til nærvær

For bare noen år siden var livet mitt fullt av kjas og mas.

Jeg var stresset fra jeg stod opp til jeg gikk og la meg – alt kjentes som et evig jag.

Det var alltid noe som måtte gjøres. Alt gikk i ett.

Å begynne å sette av tid til meg selv om morgenen forandret noe grunnleggende.

Det startet i det små – et glass vann, noen minutter i stillhet, noen ord i takknemlighetsdagboka.

Et pusterom før dagen tok over.

Lite visste jeg da hvor stort det skulle bli.

En ny rytme tok form. En ny måte å møte meg selv på.

Morgenstund – bare min

Denne sommeren har jeg virkelig fått kjenne på hvor verdifull denne morgenstunden er.

Stille, myke morgener med tid til å lande før verden krever noe.

Sitronvann. Meditasjon (eller bare det å være).

Noen ærlige linjer i dagboka. Noen sider i en bok. Litt refleksjon.

Noen dager har jeg rullet ut yogamatta, gått en tur i skogen – eller tatt et morgenbad før frokost.

Det har vært stille. Nært. Levende.

Å skape rom – ikke fylle det

Det fine med denne rutinen er at den ikke handler om å prestere – men om å være.

Det er ikke et program jeg skal følge. Det er et rom jeg gir meg selv.

Noen dager gjør jeg mer. Andre dager gjør jeg mindre.

Poenget er ikke innholdet, men kvaliteten i tilstedeværelsen.

Å møte dagen med meg selv først, i stedet for å bli kastet rett inn i alt som skjer – det har vært livsendrende.

En gave jeg tar med meg videre

Det har vært en solfylt og varm sommer – kanskje litt for varm for min smak.

Men uansett vær, har denne morgenstunden vært det mest verdifulle.

Et anker. Et rom for ro og ærlighet.

Jeg vet ikke hvordan høsten vil se ut ennå. Men én ting vet jeg: Jeg vil fortsette å gi meg selv denne starten.

Ikke alltid like lang, ikke alltid like rolig – men med samme intensjon:

Å komme hjem til meg selv før dagen begynner.

Har du dine egne små morgenritualer?

Hva gjør at du får en god start på dagen?