Når hulen kaller - Human Design, behov og et eventyrlig hagebesøk

Fra Havslystparken ved Øvre Ramme

Etter en helg med fest, feiring og mange inntrykk, kjenner jeg hvor viktig det er å trekke meg tilbake. I denne teksten deler jeg hvordan mitt Human Design – med Cave som nærende miljø og portene 19 og 33 aktivert – hjelper meg å forstå og ivareta mitt behov for ro og balanse.

Fredag 2. mai fikk jeg være med på noe helt spesielt: bryllupet til min kjære bror og hans fantastiske Solena. Et stort og varmt bryllup fylt av familie, venner, kollegaer – og en overflod av kjærlighet og inntrykk. Vielsen fant sted ute i det grønne, ved Vitenparken i Ås. Været viste seg fra sin beste side, og stemningen var rett og slett magisk. En dag å huske for alltid.

For en som meg, en projektor med et nærende miljø som Cave (hule) i Human Design, er slike store begivenheter både vakre og krevende. Jeg elsker å observere, ta inn stemninger, energier og relasjoner – men jeg trenger også små pauser i ro, alene. Under bryllupsdagen trakk jeg meg derfor litt tilbake fra tid til annen. Jeg fant et hjørne, satte meg ned, pustet ut og bare observerte. Det gir meg balanse. Jeg trenger det.

Lørdag fikk vi være med på en stille og vakker omvisning i Havlystparken ved Ramme – et eventyrlig hage- og parkanlegg med utsikt mot fjorden. Der valgte jeg å gå for meg selv. Ikke for å trekke meg unna, men fordi jeg kjenner at jeg bearbeider best i ro og alenehet. Når jeg får vandre i fred, ser jeg klarere. Energien i denne hagen var som balsam for systemet mitt. Etterpå ryddet vi i festlokalene og spiste restemat sammen. En roligere dag, men fortsatt sosial.

I dag, søndag, sitter jeg helt alene. Det er som om kroppen min endelig får slippe ned skuldrene. Jeg kjenner hvor godt det gjør å være tilbake i min egen space. På kontoret mitt. I hagestuen. I min hule. Her kan jeg puste, lade, bare være. Det er så lett å glemme hvor viktig dette er når livet er fullt av aktiviteter, inntrykk og fellesskap. Men mitt system vet – og minner meg på – at jeg trenger å trekke meg tilbake for å kjenne meg selv igjen.

Human Design har gitt meg et språk for dette behovet. Når jeg lærte at mitt nærende miljø er Cave, falt mange brikker på plass. Det forklarte hvorfor jeg alltid har søkt rom der jeg kan være i fred, kontrollere omgivelser, ha oversikt, og kjenne meg trygg.

Jeg har også med meg port 33 – porten av privatliv som min personlige jordport, og port 19 – porten av behov som min personlige solport. Sammen gjør de meg både sensitiv for egne og andres behov, og bevisst på viktigheten av å trekke meg tilbake for å lytte, reflektere og få klarhet.

Jeg trenger tid alene for å fordøye inntrykk – og samtidig en trygg kontakt med andre, basert på ekte næring, ikke forventninger. Når jeg tar vare på meg selv på denne måten, kan jeg også møte andre med empati, dybde og et klart blikk.

Disse portene minner meg på at det ikke er egoistisk å trekke seg tilbake – det er en styrke. Det er derfra jeg finner perspektiv, ro og balanse.

Så dette innlegget er kanskje en liten påminnelse – til meg selv, og kanskje til deg også: Kjenn etter hva som nærer deg. Hvordan lader du dine batterier?

Og tør du gi deg selv det du faktisk trenger?